Skapad 2019-10-15 09:50:18 av Petr Zdarsky Admin - Familjeterapeut
Din opplevelse av deg som god nok eller ikke, har stor betydning for hvordan du håndterer oppgaver i hverdagen og på jobb, livet rett og slett. Opplevelsen av å være god nok har sammenheng med din selvfølelse, altså hva du føler om deg selv, hvilken verdi du gir deg selv som menneske, i relasjon til andre. Selvfølelsen er hva du tror, tenker og føler om deg selv.
Det å møte et menneske som ikke er god nok i egne øyne, som ikke har tro på seg selv og tillit til seg selv, og kjærlighet for seg selv, kan være vanskelig. Vedkommende kan være utydelig i sin kommunikasjon, det kan hende de ikke tør å møte blikket ditt, de gir uttrykk for at de ikke kan og ikke klarer noe. De snakker ikke bare nedlatende om seg selv, men kan også snakke nedlatende om andre. De er utrygge, kan mangle personlig integritet, de kan være lite samarbeidsvillige, trassige, nervøse, negative, sårbare, usikre og preget av engstelse. Dette er alle uttrykk for å ikke være god nok, i egne øyne.
JEG HAR VÆRT DER!!! Jeg har vært alle de tingene jeg beskriver over, jeg ble ikke god nok før jeg passerte 45, og jeg jobber innimellom fortsatt for å være god nok, og nå er jeg 54!
Jeg har vært den som ble irritert av å stå i kø og la skylden på noen andre. Jeg har vært den utrygge som hadde et flakkende blikk. Jeg har vært den negative personen som ikke klarte å holde et positivt fokus i samtalen. Jeg har vært den som ble nervøs når jeg skulle snakke med de jeg oppfattet som bedre enn meg. Jeg har vært den som manglet integritet
For å komme ut av denne opplevelsen av ikke å vær god nok, måtte jeg utvikle egen selvfølelse.
Selvfølelsen vår består av 3 komponenter, selvaksept, selvtillit og egenkjærlighet.
Å utvikle selvfølelse handler om å bli den du er, om å stå i egen virkelighet, vurdere egne behov, verdier, følelser og reaksjoner som like viktig som andres.
Selvfølelse er ikke knyttet til spesifikk oppgave eller situasjon, det er en indre tro på at du er verdt å bli elsket i kraft av å være deg selv.
Har du en god selvfølelse så er du aksepterende, raus, empatisk, fri, trygg og tydelig, ovenfor deg selv og andre. Har du en god selvfølelse så banker du ikke deg selv når du har «dreti på draget», du tilgir deg selv og går videre, vel vitende om at dette ikke er siste gangen du skal tilgi deg selv.
JEG ER HER NÅ!!! Jeg er både tydelig, raus, empatisk, fri, aksepterende og trygg og jeg tilgir meg selv daglig, omfavner meg selv for alle mine feil og mangler. Jeg har ikke lenger vanskeligheter med å tro på at jeg klarer alt jeg vil. Jeg vet jeg er et menneske som har like mye verdi som andre, jeg vet jeg har mye kompetanse og jeg evner å dekke egne behov og jeg krever likeverdighet dersom jeg opplever at det ikke blir meg gitt i en relasjon. Jeg er meget raus, jeg er trygg på meg selv og tydelig i min kommunikasjon. Jeg har høy grad av integritet og står for egne meninger. Jeg er positiv og kronisk optimist.
Hvordan henger det så sammen at jeg har vært totalt uten selvfølelse i størstedelen av livet, og nå har god selvfølelse? Forklart så kort som mulig handler det om at jeg ble fratatt muligheten til å bygge selvfølelse som barn, og at jeg som voksen fant ut at dette måtte jeg selv ta ansvar for. Jeg kunne velge å ha det slitsomt resten av livet med min lave selvfølelse, eller jeg kunne velge å jobbe hardt og målrettet, lære, øke
selvinnsikten, bli selvreflekterende, finne forståelse og sammenhenger og derigjennom være modig å utvikle meg personlig. Jeg valgte det siste, jeg valgte samtidig å invitere Pippi -- «dette har jeg aldri gjort før så det klarer jeg helt sikkert» med på lasset. Jeg vil også poengtere at jeg tenker som Carl Jung, at vi har en predisponering for vår personlighet og selv om den ikke ble helt akseptert i barndommen så har jeg alltid vært modig, en pågående person som ikke godtar helt å bli satt i rammer. Jeg har vært målrettet og pågående i min nysgjerrighet og interesse i å forstå mennesker, psykologi ,og i dette, forstå meg selv og hvorfor jeg handler som jeg gjør og har gjort. Så, endringen fra lav selvfølelse til god selvfølelse har da vært en meget lang vei og gå, og jeg har elsket vært skritt. Grunnen til at jeg har holdt ut alt jeg har måttet stå, i gjennom å jobbe med meg selv, har vært at jeg antar at livet er gitt meg fordi jeg skal lære hele tiden. Hvis ikke jeg kan si at jeg har lært noe av alt sammen, så ville jeg nok kanskje ikke holdt ut, det å vite at jeg lærer noe daglig, at jeg stadig utvikler meg, det gir et perspektiv jeg trives med.
Så, over til de 3 komponentene som selvfølelse består av:
Selvaksept handler om hvorvidt du aksepterer deg selv slik du er, at du anerkjenner deg selv som menneske med de «feil og mangler» du har. Å omfavne seg selv, egen egenskaper og skygger som kanskje ikke er så kule. Å omfavne de feilene du har gjort og de du garantert kommer til å gjøre.
Selvtillit handler om din tro på at du mestrer livet, alle oppgavene, alle krav og forventninger. Tillit til seg selv i konkrete situasjoner og oppgaver. Selvtilliten er varierende avhengig av oppgavene, og den er ytrestyrt.
Ros og opplevelser av mestring gir oss en positiv selvtillit. Kritikk fra andre mennesker i ulike situasjoner kan bidra til at selvtilliten vår blir dårligere. Å få en god selvtillit avhenger av, blant annet, at vi vokser opp i et miljø som er støttende, som roser oss og gir oss mestringsopplevelser. Disse miljøene kan være både familie, skole, venner, fritidsaktiviteter og som voksne er selvfølgelig studier og arbeidsplassen ulike miljøer som påvirker vår selvtillit. I dag er også sosiale medier i høy grad med på å påvirke oss på dette området.
«Det å bli menneske er en konstruksjon der byggherren bare har en viss kontroll» sier Øyvind Kvello, førsteamanuensis i psykologi i NHO.no, 09 februar 2016. Det kan vel ikke sies bedre, tenker jeg!
Jeg er 54 år, og da jeg vokste opp var vel kanskje ikke vår foreldregenerasjon opptatt av psykologiske fenomener i utviklingspsykologien. Jeg opplevde allikevel å få mestringsfølelse og bygget selvtillit, gjennom å få ulike oppgaver, jeg vasket hus, lagde middag, luftet hund, og hjalp til og med å sette opp en grunnmur på en garasje da jeg var 12-13 år, jepp, barnearbeid, men godt betalt! 100 kroner per time fikk jeg!! Det å få anerkjennelse av pappa for det jeg gjorde, hadde stor verdi for meg. Denne anerkjennelsen sammen med min medfødte robusthet og «flink pike» syndromet som jeg utviklet, har bidratt til at jeg har klart alt jeg har gjort, det har bidratt til at jeg kunne jobbe med meg selv og egen utvikling. I dag er den «flinke piken» parkert. Hun kommer av og til kjørende og tror hun eier hele veien, jeg finner ny parkeringsplass med en gang, av og til er det dyrt, andre ganger koster det meg ingenting.
Det å ha god selvtillit har stor betydning for hvordan vi velger å leve livet vårt, det har betydning for livskvaliteten vår og motivasjonen til å gjennomføre aktiviteter og oppgaver.
Dersom du har en god selvtillit vil du ha tro på at du mestrer en oppgave, og du legger derfor energi i oppgaven, og dermed er det større mulighet for at du vil klare det, og du får bekreftet din gode selvtillit. Om du i motsatt fall har lav selvtillit, vil du ikke ha tro på at du mestrer og derfor legger du mindre energi i oppgaven, og det kan hende at resultatet ikke blir bra, selvoppfyllende profeti altså. Et veldig godt eksempel er mitt forhold til pc`er, telefon, elektronikk, alt det er strøm i pleier eksgubben å si. I en jobb kontekst hvor jeg var hovedveileder på et kurs, presenterte han meg en gang som «hun som slettet internett», og jammen var jeg ikke langt fra å tro på det selv!!! Tilbake til eksempelet; jeg har ingen tro på meg selv vedrørende å håndtere og bruke pc, jeg legger ikke energi i å lære meg det, og når jeg så holder på og knoter med noe så blir resultatet oftest dårlig.
Egenkjærlighet handler om å gi deg selv ubetinget kjærlighet som om du var et lite barn. Gi deg selv støtte og omsorg når du trenger det. Gi deg selv den relasjonskompetansen du ville gitt andre. Led deg selv med relasjonsledelse i fokus, skap muligheter så du kan blomstre. Gi deg selv mange nok muligheter til å klare det du ønsker, ikke straff deg selv dersom du ikke klarer det.
Hvis du ikke har egen verdi, er det vanskelig å gi seg selv kjærlighet, da tenker vi at noen andre har mer rett til denne kjærligheten så vi gir den med glede bort.
Hva gjør jeg når selvfølelsen fortsatt svikter innimellom, når geipen er på nederste knapphullet omtrent på samme lave nivå som selvtilliten? Da velger jeg å gi meg selv omsorg og kjærlighet, jeg velger å be om å bli omfavnet der og da fordi jeg ikke klarer å omfavne meg selv;
Jeg ble ekstremt stressa, jeg har slitt i tre uker med å få ut den første episoden i Askepodden etter ferien. Jeg opplevde frustrasjon, sinne, fortvilelse og mye indre uro da det også nå så ut som om jeg ikke fikk episoden ut, jeg satt og snakket meg selv ned og hadde bøttevis med destruktive tanker som handlet om å slutte med Askepodden, legge ned firma og så videre. Men, jeg lar ikke meg selv falle ned i denne destruktive spiralen, jeg snakker til meg selv, og tar et nytt valg, jeg ringer til en av de to personene i hele verden, som jeg vet at jeg har en relasjon med hvor jeg blir helt rolig. Når jeg ikke finner trygghet i meg selv, når selvfølelsen og selvtilliten forsvinner på hue og rævva ut, da må jeg ha kontakt med de som bidrar med sin trygghet og som har klokketro på meg og alt jeg gjør, og som elsker meg for den jeg ER. Når jeg ikke klarer å omfavne mine dårlige sider i situasjonen, da kontakter jeg de som omfavner meg og alle mine mindre gode handlinger der og da. De som anerkjenner meg og følelsene mine mer på grunn av enn på tross av at mine reaksjoner, selv om jeg hever stemmen i telefonen, selv om jeg banner og steiker, og selv om jeg legger all skyld ut, projiserer ansvar, og aller helst vil forsvinne under dyna. Jeg velger de rette menneskene for meg selv der og da. For 10 år siden hadde jeg valgt feil mennesker, da hadde jeg valgt de menneskene som bidro til at den lave selvfølelsen min ble bekreftet. I dag velger jeg de menneskene som bekrefter min gode selvfølelse.
Så, hvordan kan jeg så oppsummere dette om selvfølelse og de 3 komponentene den består av?
Hvis vi tenker at vi har ett liv (jeg håper vi har fler), er vi villige til å leve i 85 år uten en god selvfølelse? Uten at vi elsker oss selv og gir oss selv den kjærligheten vi gir til andre? Er vi villige til å droppe og gjøre ulike oppgaver og aktiviteter fordi vi ikke har tillit til at vi klarer det?
Er vi villige til å leve med en opplevelse av at vi har lavere verdi som menneske enn naboen?
Jeg var ikke villig til det, jeg ønsket noe bedre for meg selv og dermed også de jeg omgås både privat og i jobbkontekst, så jeg tok med meg Pippi på ferden og hun henger i gangen nå også. «Dette har jeg aldri gjort før -- så det klarer jeg helt sikkert»
Lykke til og ha en vakker uke!